Forord

Oppdatert 31.07.2019

FORORD

Jeg gjorde meg i 2013, for det meste, ferdig med nettstedet "Gamle Gjerpen", som også er en interaktiv bygdebok beregnet på Internett. Interaktiv betyr bare at "bygdeboka" kan endres fra dag til dag. Trykkfeil og andre åpenbare feil vil kunne rettes i løpet av kort tid, og nye opplysninger kan med letthet legges inn.

I 2009 flyttet jeg med min familie til Valebø. Vi forsto raskt hvilken bortgjemte perle i Telemark vi hadde kommet til. Valebø har sin egen kirke med tilhørende gravplass. Eget grendehus. Egen sandstrand nede ved Nordsjø, med egen brygge. Vi har en gård hvor vi kan kjøpe egg.
Vi har til og med vårt eget sandtak.
I tillegg er bygdas beboere snille og hjelpsomme på alle vis. Valebø er nesten som en liten "Kardemommeby".

Jeg begynte tidlig å leke med tanken på at det burde være på sin plass med en tilsvarende bygdebok for Valebø. Jeg nevnte ideen for Halvard Lunde i juni i 2015, og han ble i "fyr og flamme" med det samme. En bygdebokkomite ble nesten der og da foreslått. Jeg tok kontakt med Valebø bygdelag og det var ikke nei i deres munn! Nettstedet "Gamle Valebø" skulle etableres. Jeg startet opp arbeidet med det tekniske rundt prosjektet noen få dager senere. Og den 24. juni 2015 ble nettstedet www.gamlevalebo.no etablert.

Ideen var å lage et prosjekt i likhet med "Gamle Gjerpen". Legge ut avskrifter av kirkebøker og folketellinger, for den som er litt mer enn vanlig interessert i slekts-granskning. Jeg anser det som viktig å fa med alle barn i hver familie, så langt det lar seg gjøre, og føre opp hvor det ble av dem alle sammen. Jeg vet av erfaring at ganske mange flytta til Gjerpen. Da vil det bli lagt en hyper-link (nettlink) fra der de vokste opp i Valebø, og direkte til deres boplass i Gjerpen som voksen.
Det med linker gir "Gamle Valebø" en ekstra dimensjon i forhold til ei papirbok. Vi kan linke fra sted til sted og fra person til person, noe som gjør det enda enklere å følge slekta bakover og forover i tid.

En annen stor fordel med ei internett-basert bygdebok er at det finnes ingen plassbegrensninger. Har vi et farvebilde, så setter vi det inn. I papirtrykken fordyrer man mye med å bruke fargebilder. Ei bok-side kan være så langt som et vondt år! Man bare skroller nedover og nedover. Jeg kan også sette inn noe som heter "bokmerker", som gjør det lettere å finne akkurat det du er ute etter.

Bygdeboka "Gamle Valebø" vil ta for seg alle som har eid, eller forpakta en eiendom i Valebø fra 1600-tallet og fram til i dag. Også husene er tatt med, siden bygda ikke er så stor.

Det er laget en egen side om gravplassen, som vil ta med alle som har blitt gravlagt der fra 1871 og fram til dags dato.
Her skal ingen graver slettes!

Vi trenger bilder av hus, gårder og mennesker. Vi har utstyr til å komme hjem til deg å avfotografere gamle bilder, eventuelt låne bilder, skanne dem og levere raskt tilbake.

Om hele bygda blir med på dette, så skal nok prosjektet bli ei så fullstendig og riktig "bydebok" som mulig.

Geir Harald Vale kommer til Valebø til våren og sommeren 2016. Da vil han ta med seg sin drone og avfotografere hus og bygninger i hele Valebø. Det blir hans generøse bidrag i dugnaden om å få til ei så flott bygdebok som mulig.

Benyttede kilder.
Skattelister, Kirkebøker, Tingbøker, Skifter, Matrikler og Folketellinger. Jeg har også hatt god hjelp i Holla I og II (Ytterbøe), men passer på å ikke dra med meg eventuelle feil derfra.
Jeg har skrevet av en rekke kirkebøker for å bli kjent med navn, gårder og husmannsplasser. Disse avskriftene er tilgjengelig under
KILDER og i hovedmenyen på hver eneste side i "Gamle Holla".

For at arbeidet skal gå raskest mulig, benytter jeg meg også av Leif Biberg Kristensens database over alle kirkebøker han har transkribert fra den tidligste kirkebok til rundt 1814 eller lengere. Jeg har full tillit til hans perfeksjonisme innen tolking av gotisk håndskrift. Men han sier selv at man bør gå til originalkilden for å være 100 % sikker.
Ole Bjørn Darrud har gjort en kjempejobb med å skrive av kirkebøkene for Bø prestegjeld (1689 - 1815), som også inneholder Lunde annex (sogn). Disse ligger også på Leif B. Kristensens flotte nettsted, www.solumslekt.org.

Faddere, noe nytt innen bygdebøker.
Hvert barn som ble døpt hadde, som regel, 4 eller 5 faddere. I "Gamle Valebø" forsøker jeg å få med alle faddere. Dette er helt unikt i bygdeboksammenheng. Slik kan vi se barnets nærmeste familie. Foreldrene fikk ikke selv være faddere før langt ut på 1800-tallet.

Personlig hjelp.
Personlig hjelp har jeg først og fremst funnet i Halvard Lunde og Vegard Vale. Per Bernt Tufte i Holla Historielag på Ulefoss, er en solid støtte å ha, og Holla-Minner er stadig i bruk.

Noen prinsipper.
Jeg skriver aldri fødselsdato på folk som lever. Kun fødselsår. Jeg skriver aldri noe ufordelaktig om personer. Krigshistorien hører hjemme i andre fora. Her er det ingen forskjell på fattig og rik. En husmannsfamilie er like viktig for historien som en bondefamilie.
Rykter hører ikke hjemme i bygdebøker. I alle år har det blitt født såkalte "uægte børn". De barna er for meg like viktig som et barn som er født innenfor ekteskap. Jeg tror nok ingen som lever i dag skammer seg over at et kvinnelig familiemedlem fikk et barn utenfor ekteskap før, under eller etter den andre verdenskrig.

Vennlig hilsen
Gard Strøm.
Ekeberg i Valebø 1/2-2016.

P.S. Om vi flytter ut av bygda i 2016 p.g.a. lang kjørevei for min kone, Wenche, har det ingen påvirkning av min interesse for Valebøs historie.
Valebø vil leve i mitt hjerte resten av mitt liv!
Dessuten har arbeidet med dette nettstedet inspirert meg til å tenke på og lage et tilsvarende nettsted for gamle Holla.
D.S.

Medhjelpere:
Halvard Lunde.
Vegard Vale.
Geir Harald Vale
Per Bernt Tufte
August Brenne
Harald Lunde (på Sjåvid)
+ de fleste av Valebøs beboere.

Den 2. april 2016 la jeg ut den forløpige versjon av "gamlevalebo.no". Den har blitt enklere å bruke for folk flest.
Søkemotor kom på plass 17. april 2016.

webmaster@gamlevalebo.no