bg.	begravet
ca.	circa - omtrent
d.	død
dpt.	døpt
e.	enke
enkem.	enkemann
f.	født
fhv.	forhenværende
g.	gift
g1g	gift første gang
g.br	gårdbruger
gml.	gammel
g.mnd	gårdmand (husk vi skrev dansk)
HD	Hjemmedøpt
husm.	husmand

 

---

Kirkebøker
Kirkebøker (ministerialbøker) ble ført av presten. Kopibøker ble ført av klokkeren og kalles klokkerbøker. Det kan være smart og skjekke disse opp mot hverandre, da det kan forekomme feil både her og der. Ytterst sjelden samme feil begge steder. For hvert år blir stadig flere og flere kirkebøker transkribert (skrevet av). Dette gjøres av ildsjeler. Det er meget fort gjort å skrive feil, så det er en god regel for en seriøs slektsgransker, at han/ hun går inn å ser etter i den originale kirkeboka, som i dag ligger på nettet for hele Norge. www.digitalarkivet.no.

Før omkring 1850
Kirkebøkene bør deles inn i tidsepoker. De eldste er vanligvis de vanskligste å lese, da de er skrevet i gotisk håndskrift. Hovednavnet er dog vanligvis skrevet med latinske bokstaver (slike vi bruker i dag). Noen prester skrev vakkert og enkeltes håndskrift kan du grine av.
Den viktigste regel å huske er at det fantes ingen regler for rettskrivning i Norge. Skriftspråket var dansk og et navn kunne bli skrevet på måter vi har vanskelig å forholde oss til i dag. Den samme presten kunne på samme side i kirkeboka stave f.eks. Berthe på opptill 6 forskjellige måter. Det være seg Berte, Berthe, Birte, Birthe, Børte og Børthe. Det skal ikke alltid være lett.

Kirkedatoer
I mange områder kunne det ta mange år før presten begynte å skrive datoer som vi kjenner til i dag. Det var kirkedagene som gjaldt. Derfor kan det være kjekt med en tabell hvor du kan se kirkedager - dato. Heskestad har utgitt et hefte med tabeller, som kan lånes på biblioteket. Jeg anbefaler at den som vil drive litt med slektsgransking, først av alt, kopierer dette heftet. Det finnes også et program, laget av en danske, som fungerer utmerket. Det er gratis og heter Dage.exe og kan finnes på nettet.

Dåp
Den vanlige husmannen eller bonden kunne hverken lese eller skrive før omgangsskolen kom igang. Foreldrene (helst mannen) oppga til presten hva de het og hva barnet skulle hete og hvor de bodde. Presten (oftest dansk) skrev det han oppfattet som riktig for han. Og det var mye som skulle skrives. Ikke bare foreldrenes navn og bosted, men barnets navn skulle være lett å se (mye "synding" her av enkelte prester), dessuten var det 4 eller 5 faddere som også skulle innføres med fulle navn og bosted.
Det viktigste for presten var dåpsdatoen. Derfor skrev han ofte ikke inn noen fødselsdato før det ble sentralt bestemt. Generelt kan man ikke se dette i kirkebøker før i 1814. Noen prester begynte mye tidligere.

Begravelse
På samme måte som dåp, var begravelsen og jordfestelsen på 16- og 1700-tallet det viktigste for presten. Ikke dødsdatoen. Det ble ikke bestemt at dødsdatoen skulle oppføres før i 1814. Det var allikevel prester som førte opp dødsdatoer mye tidligere.
 

Gammelt navn	Nytt navn
Bratsberg amt	Telemark fylke
Brunlaugnæs	Brunlanes (Vestfold)
Fredriksværn	Stavern (Vestfold)
Førrrisdahl	Fyresdal
Hitterdal	Heddal
Hierdal	Hjartdal
Holden - Holla	Nome (fra 1963)
Hvideseid	Kviteseid
Jarlsberg amt	Vestfold fylke
Laurvig	Larvik (Vestfold)
Rommenæs	Romnes
Sannichedal - Sannikedal	Sannidal
Saude - Seufde	Sauherad
Scheen	Skien
Sillejord	Seljord
Slemdal	Siljan